Fakta

Værstasjonen er en Davis Vantage Pro som har lokasjon i Drammen, Buskerud. Norway.

Hvis du er usikker på hvilken hastighet km/t utgjør i m/s så kan du ta en titt på denne linken:http://www.csgnetwork.com/windspeedconv.html  

                                                 Beaufort's vindskala.

Vindavkjøling

Effektiv ”temperatur”

Hva skjer når det blåser? 

Som de fleste legger merke til, gjør vinden at det føles kaldere enn hva termometeret viser. Termometeret måler luftmolekylenes ”energitilstand” og denne er den samme om det er vindstille eller om det blåser. Men hvordan huden vår reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen vår er, vil avhenge av vinden. En tykk ullgenser kan holde oss varm når det er vindstille og vi står stille. Begynner det å blåse eller kjører vi på ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden vår og vi begynner å fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden vår våt eller klærne våre fuktige av svette, vil fordamping av denne fuktigheten også føre til varmetap for kroppen vår. Vind vil føre til økt fordamping og dermed økt avkjøling.

Beregning av avkjølingseffekten

Det er gjort vitenskaplige forsøk på å beregne hvordan kroppens varmetap er ved forskjellige temperatur- og vindforhold. I 2001 ble et eksperiment avsluttet i Kanada og resultatene brukes nå av myndighetene i Kanada (og USA) til å varsle befolkningen om værforhold med fare for forfrysninger. Forskere og medisinske eksperter utarbeidet en ”teoretisk” avkjølingsindeks, som så ble utprøvd på frivillige forsøkspersoner. Målet var å kunne gi ”samfunnet” informasjon om farlig vintervær, slik at alle som beveger seg utendørs kan ta nødvendige forholdsregler. (I Kanada dør over 80 personer hvert år fordi de utsettes for sterk kulde og mange flere får alvorlige frostskader!)  

Isolasjon

Hvor mye varme du taper avhenger ikke bare av vindavkjølingen. Vindtette og varmeisolerende klær vil holde på et tykt luftlag inntil kroppen og dermed holde på varmen. Våte klær og fottøy mister mye av isoleringsevnen og varmetapet kan nesten bli like stort som om huden var bar! Kroppsformen spiller også en rolle: høye og tynne personer blir fortere avkjølt enn korte og tykke.  

Kan vi redusere kuldeeffekten? 

Fysisk aktivitet, bevegelse, f.eks. å gå på ski, øker forbrenningen i kroppen og det produseres varme. Alder og fysisk form spiller her en rolle: eldre personer og barn har ofte mindre muskelmasse, slik at det produseres mindre varme. Solskinn, selv på en kald vinterdag, kan også tilføre kroppen varme.

Kroppen vår vil også venne seg til kulde. Folk som har levd lenge i et kaldt klima er som regel i stand til å motstå kulde bedre enn de som kommer fra varmere strøk. 

For å unngå forfrysninger, er det viktig å være forberedt. Gir et værvarsel sterk vind og lav temperatur må det varme klær til for å unngå frostskader. Å oppholde seg i le for vinden reduserer forfrysningsfaren betydelig, men den vil aldri forsvinne! Selv i vindstille vil lav temperatur kunne gi forfrysninger.

For personer som må oppholde seg ute, f.eks. i jobbsammenheng, er det viktig å ta pauser innendørs for å gjenvinne varmen i kroppen.

Det er viktig at de som planlegger utendørsaktiviteter vinterstid tar hensyn til vindav-kjølingen, slik at ingen utsettes for unødvendige påkjenninger ved lav temperatur/sterk vind. Uteaktiviteter med barn, f.eks. skoleturer og utelek i barnehager, bør kortes ned i tid eller avlyses ved lav temperatur/vind. Idrettsarrangementer utendørs bør utsettes eller avlyses, både av hensyn til deltakere og tilskuere.

Avkjølings-”indeks” 

En måte å framstille vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en ”effektiv temperatur” eller ”følt temperatur”. Dette er ingen ”temperatur” som kan måles med et termometer. Det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig. Vi kan si at den ”følte temperaturen” eller vindavkjølingsindeksen er den temperatur vi måtte hatt i ”vindstille” forhold for å oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold.

I 1939, under en ekspedisjon til Antarktis, ble det utført eksperimenter som ledet til en ”vindavkjølingsindeks”. Denne indeksen, med noen modifikasjoner”, har vært i bruk i nærmere 60 år!

I 2000 tok Environment Canada, som har ansvar for værvarsling, i tillegg til flere andre nasjonale miljøoppgaver, initiativ til å få utviklet en ny internasjonal standard, en indeks for vindavkjøling, basert på nyere relevant forskning. Teoretiske beregninger og uttesting førte til at Kanada (og USA) i 2001 tok i bruk denne nye indeksen. 

Tabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters høyde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10  meters høyde over bakken).

Fare for forfrysninger kan forekomme allerede fra en indeks på -25

Fare for forfrysning er mulig etter 10 minutter ved en indeks på -35 (ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).

Fare for forfrysning kan forekomme mindre enn 2 minutter ved -60 (ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).

Beregning av indeksen 

Formelen for beregning av vindavkjølingsindeksen W ser slik ut: 

W = 13,12 + 0,6215_*T – 11,37_*V^0,16  + 0,3965_*T_*V^0,16.
T = temperaturen i ^oC, målt i 2 meters høyde.
V= vindhastigheten i km/time, målt i 10 meters høyde.

Disse to verdiene inngår i en standard meteorologisk observasjon.  

Fare for forfrysning

Undersøk vindavkjølingsfaktoren før du går ut om vinteren! En titt bare på termometeret er ikke nok hvis det blåser. Vær sikker på at du er godt påkledd. Selv en høy indeks kan være farlig hvis utendørsoppholdet varer lenge. Husk at rask bevegelse f.eks. bruk av snøscooter eller utforkjøring på ski i stille luft har samme effekt som om du står stille og det blåser.

Hypotermi = unormal lav kroppstemperatur

Så lang tid tar det å forfryse i minutter

* = usannsynlig med forfrysninger

Temperatur

Utetemperatur oppgitt i grader Celsius

Temperaturskalaen er oppkalt etter Anders Celsius, som levde fra 1701 til 1744. Han var svensk astronom, geodet, geofysiker og  professor i astronomi i Uppsala. Temperaturskalaen er fiksert på  0° og 100° for henholdsvis isens smeltepunkt og vannets kokepunkt, ved normale lufttrykk.

En temperaturmåling skal foretas ca. 2 meter over bakken på et sted som har skygge hele dagen. Samtidig som det skal være tilstrekkelig luftgjennomstrømning, skal måleren være skjermet for reflekser som kan gi strålings-varme. Underlaget kan være gress. Det skal ikke være stein eller asfalt. Dette er nok årsaken til at temperaturmåleren mange har hjemme på husveggen viser mer enn de offisielle målingene på meteorologens værkart. 

Hva er en sommerdag?
En «sommerdag» er en dag hvor maksimumstemperaturen høyere 25 ºC. Dette er en internasjonal definisjon. I Norge brukes også betegnelsen «nordiske sommerdager» når maksimumstemperaturen høyere 20 ºC. 

Hva menes med en tropenatt?
En «tropenatt» er når natten ikke har hatt lavere minimumstemperatur enn 20 ºC. Tropenetter forekommer vanligvis langs kysten i den varme årstiden når havvannet er sterkt oppvarmet. 

Hva menes med en tropedag?
På en «tropedag» har maksimumstemperaturen vært 30 ºC eller mer.

Hva menes med sommer?
«Sommer» i klimatologisk sammenheng er den tiden av året da den normale døgnmiddeltemperaturen er høyere enn 10 ºC. I Vardø har den varmeste måneden (juli) en normal middeltemperatur på 9.2 ºC. Klimatologisk sett har derfor Vardø ingen sommer. År om annet kan kan det allikevel inntreffe en del sommerdager  i løpet av den lyse årstiden. I Oslo varer f.eks. sommeren 129 døgn og i Tromsø 69 døgn.

Hva menes med vinter?
«Vinter» i klimatologisk sammenheng har vi på den tiden av året når den normale døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 ºC. I Stavanger har den kaldeste måneden (februar) en normal middeltemperatur på 1.1 ºC. Klimatologisk sett har derfor Stavanger ingen vinter. Av og til vil det allikevel være dager og perioder med temperaturer godt under 0 ºC.  I Oslo varer vinteren 119 døgn og i Tromsø 160 døgn.

Hva menes med vår?
«Vår» er den tiden av året når den normale døgnmiddeltemperaturen er høyere enn 0 ºC og lavere enn 10 ºC. Våren varer f.eks. 57 døgn i Oslo og 70 døgn i Tromsø. I Vardø går en lang vår over i en lang høst uten noen sommer i mellom. I Stavanger går en lang høst over i en lang vår uten noen vinter i mellom.

Hva menes med høst?
«Høst» er den tiden av året når den normale døgnmiddeltemperaturen er mindre enn 10 ºC og høyere enn 0 ºC. Høsten varer f.eks. 60 døgn i Oslo og 66 døgn i Tromsø. I Vardø går en lang vår over i en lang høst uten noen sommer i mellom og i Stavanger går en lang høst over i en lang vår.

Nedbør

Regn er vanndråper som faller ned på bakken. Regn dannes ved at noen av skyenes vanndråper vokser slik at de oppnår en betydelig fallhastighet. På våre bredder foregår dette i regelen i luftlag hvor temperaturen er –5 til –20 grader Celsius, og hvor skyene inneholder både underkjølte vanndråper og iskrystaller. Iskrystallene vil da vokse på vanndråpenes bekostning og falle ned som snøpartikler. Er det varmegrader på bakken, smelter de på veien og når bakken som regn. 

Yr er definisjonen på dråpenes med diameter mindre enn 0,5 mm, og kan sies å være en mellomting mellom skyer og regn.

Som mål for nedbørmengden brukes tykkelsen av det vannsjikt som ville ha dannet seg om nedbøren i smeltet tilstand var fordelt på en horisontal flate. Regnhøyden angis vanligvis i millimeter (mm).

1 millimeter regn tilsvarer 1 liter vann over et areal på 1 kvadratmeter.

Varmeindeks

Varmeindeks bruker temperaturen og relativ fuktighet for å bestemme hvor varm lufta egentlig føles. Når fuktigheten er lav vil temperaturen, slik vi føler den, være lavere enn lufttemperaturen, grunnet at fuktigheten fordamper så fort at den kjøler ned kroppen. Men når fuktigheten er høy (luften er mettet av fuktighet) vil temperaturen føles høyere enn den virkelige lufttemperaturen, fordi fuktigheten fordamper saktere.

Notat: Vantage pro måler bare varmindeksen når lufttemperaturen er over 14 grader. Fordi den er ubetydelig ved lavere temperaturer. (Varmeindeks = lufttemperaturen). Varmeindeks blir ikke kalkulert over 52 grader.

Fuktighet

Fuktighet i seg selv referer bare til mengde vannpartikler i luft. Mengden vannpartikler i lufta varierer på temperatur og trykk. Relativ fuktighet nedbører med disse faktorene og gir en fuktighetsavlesning som er basert på mengde fuktighet i lufta som en prosent av det lufta kan holde av fuktighet. Det er viktig å vite at relativ fuktighet forandres med temperaturen, trykk og vannpartikkelinnhold. En enhet med luft som har kapasitet på 10g vannfuktighet, og inneholder 4g, vil ha en relativ fuktighet på 40 %. Å legge til 2g mer vannpartikler (til en total av 6g) vil forandre fuktigheten til 60 %. Om samme enhet med luft blir varmet opp til den har en kapasitet på 20g vannpartikler, vil den relative fuktigheten falle til 30 % selv om fuktighetsmengden ikke forandres. Relativ fuktighet er en viktig faktor når man skal fastsette mengden fordampning fra planter og våte overflater siden varm luft med lav fuktighet har større kapasitet for ekstra vannpartikler.

Duggpunkt

Duggnivå er den temperaturen luften må være nedkjølt til for at fuktighet skal bli 100 %, under forutsetning at faktisk fuktigheten ikke endres. Duggnivået er en viktig måleenhet brukt for å forutsi utviklingen av dugg, frost og tåke. Om duggnivået og temperaturen er noenlunde likt sent på ettermiddagen når luften begynner å bli kaldere, er det meget stor sjanse for tåke i løpet av natten. Duggnivå er også en god indikator for luftas virkelige fuktighetsnivå, i motsetning til relativ fuktighet som tar med luftas temperatur. Høyt duggnivå indikerer høyt fuktighetsinnhold, lavt duggnivå indikerer lavt fuktighetsinnhold. I tilegg er det stor sjanse for nedbør og torden ved høyt duggnivå. Du kan til og med bruke duggnivået til å forutse minimum temp. gjennom n atten. Om det ikke kommer noen forandringer i været om natten og ettermiddagens relative fuktighet er 50 % gir ettermiddagens duggnivå deg en ide om hva minimums temperatur gjennom natten kommer til og bli, siden lufta mest sannsynelig ikke faller under duggnivået om natten.

Barometertrykk

Vekten til lufta som utgjør atmosfæren utgjør et trykk på jordas overflate. Dette trykker et kjent som atmosfærisk trykk. Generelt, mye luft over et område utgjør mer atmosfærisk trykk. Dette, i sin tur, betyr at atmosfærisk trykk forandres med din beliggenhet over havet. For eksempel er det mer atmosfærisk trykk ved havet enn i fjellene. Høyt trykk betyr oftest fint vær, lavt trykk betyr dårlig vær.